Da åpningstoget på Norsk Hovedjernbane om formiddagen 1. september 1854 i sakte fart rullet nedover «linna» fra «Stalsbergcuttingen» og over «viaduktene» fram mot brua over Nitelva, hadde de festglade passasjerene utsikt over den veldige, flate myrvidda på den andre siden av elva. Dette var ei ødemark som strakte seg fra Nitelva i sør og vest og helt ut mot Leira i øst, og bakkeskråningene i nord og nordvest med gårdene Sørum, Brauter og Kjeller. Men Sørumsmåsan, eller «gorrmyra» som Åsmund Olavson Vinje kalte den i et av sine reisebrev, var ikke helt gudsforlatt. Her og der lå solbrente stuer med små jordlapper.
Hans Jensen var født i 1810 på plassen Over, som var en av de andre gamle stuene i det som skulle bli Lillestrøm. Han giftet seg i 1831 med sin Anne, som bodde i en av stuene under Stalsberg. Der bodde de da sønnen Jens ble født, så flyttet de til Volla under Kjeller, men en gang før 1850 flyttet de til Lurka under Sørum Vestre. Hans var sannsynligvis eier av huset, men tomta tilhørte Sørum Vestre. Lurkahuset regnes som det eldste huset i Lillestrøm.
Les utdrag fra Kari Westbyes artikkel i pdf-filen nedenfor.
