Mange gratulasjoner til FFI med 75-årsjubiléet!

Mange gratulasjoner til FFI med 75-årsjubiléet!

Publisert av Lillian Mobæk den 08.04.21.

Romerike Historielag gratulerer Forsvarets forskningsinstitutt - en meget ungdommelig og oppegående jubilant - med 75 fantastiske år! 

Litt om FFI
Da FFI ble etablert i 1946 var det i erkjennelse av at teknologi spilte en viktig rolle for utfallet av andre verdenskrig, og at det norske forsvaret måtte bygges opp igjen med moderne våpen. Det nye instituttet ble gitt tre hovedmål. Det skulle bidra til moderniseringen av Forsvaret, modernisering av industrien, og modernisering av det vitenskapelige miljøet i Norge. 

I 75 år har FFI spilt en viktig rolle for Forsvaret, forsvarsindustrien og for politisk ledelse. I 2021 markeres 75-årsjubiléet bl.a. ved å dele bilder og filmer fra arkivet, podkaster med historier om ting som har foregått på instituttet, og tanker om hva FFI vil være i fremtiden. Les mer om FFI og jubiléet: https://www.ffi.no/om-ffi/75

FFI på 1940-tallet
I en hylle på et nedlåst og støvete lager står FFIs første industrielle suksess. Det er et ekkolodd. Under oppholdet i England under krigen hadde FFI-forskerne fått med seg mye kunnskap om instrumenter som kunne «se» under vann. Ved å sende ut lydbølger og sjekke hva de reflekterte, kunne de oppdage ubåter.

Ambisjonen var en atombombe, suksessen ble et ekkolodd
En av forskerne var Fredrik Møller, som snart skulle bli FFIs første direktør. Målet hans var militær utvikling av asdic-er, senere mer kjent som sonar. Likevel var det ikke marinen, men norske fiskere som først tok i bruk FFIs produkt. Simonsen Radio markedsførte ekkoloddet under merkenavnet Simrad. Allerede i 1948 begynte fiskeflåten å ta det i bruk, med mye bedre fangster som resultat. Les mer om dette spennende arbeidet: https://www.ffi.no/om-ffi/75/40-arene

Interessant og aktuell historie 
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har en del historie som er lite kjent. Fortsatt lokalisert i noe av tyskernes etterlatenskaper på Kjeller. Miljøet i FFI og rundt FFI har bidratt ikke bare i norgeshistorien, men også i verdenshistorien. Norge var f.eks. den sjette nasjonen i verden som bygde atomreaktor. Norge var også det første landet i Europa som kunne sende «e-post». 

Mars
Nær knyttet til Norges eldste, og en av verdens eldste flyplasser, har FFI og miljøet her bidratt til en utvikling som folk flest ikke tenker over. Det siste er at FFI er involvert i utstyret som brukes på Mars etter landingen av Nasas Atlas V-rakett 18. februar 2021. Roveren Perseverance skal kjøre rundt i Jezero-krateret og lete etter spor av vann og forhistorisk liv. Forsvarets forskningsinstitutt, i samarbeid med Norsk romsenter og flere norske bedrifter, har laget en georadar som har fått navnet Rimfax, som brukes om bord på Perseverance. Nasa skal også demonstrere flygning av romhelikopteret Ingenuity, som norske Håvard Fjær Grip og hans team vil styre.

Gunnar Randers og Albert Einstein
Gunnar Randers og Albert Einstein 1939
Gunnar Randers «Atom Randers» (1914-1992) og Albert Einstein (1879-1955) fotografert hjemme hos Einstein på Long Island i 1939. Dette bildet forteller litt om nivået disse menneskene arbeidet på. Gunnar Randers arbeidet en periode sammen med Albert Einstein. 
 
Gunnar Randers var første administrerende direktør for IFE (Institutt for energiteknikk). Randers var en ledende fysiker og oversatte Einsteins relativitetsteori til norsk. IFE representerte den første satsingen på «big science» i Norge. Atomteknologi var det ypperste innen forskning og teknologiutvikling på 1950-tallet, og IFE tiltrakk seg mange av landets ledende vitenskapsmenn i flere ti-år.

(Til 1980 var navnet IFA - Institutt for atomenergi.)