Historielagene og Lokalhistoriewiki

Historielagene og Lokalhistoriewiki

Publisert av Lillian Mobæk den 11.07.21.

I sitt trettende år har Lokalhistoriewiki, som blir drevet av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket (NB), over 2 millioner årlige besøk. I løpet av de siste par månedene, etter at koronakrisen traff oss, økte antallet med 55 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det tyder på at stadig flere finner interessant lesestoff i Lokalhistoriewiki.

De kan for eksempel lese om pester og pandemier, som både er aktuelt og historisk interessant, og – om vi fortsetter å laste skipet med p – passtvang, Paulsbergs rokkeproduksjon, pianister, pilegrimsveger, pitesamisk draktskikk, polarskuter, Porsgrunn samvirkelag, possementmakere, potetmat, prestekoner, Prestesæter asyl, pulker, pesach og minst 16 000 personartikler. For å være nøyaktig, hadde wikien 25. mai 57 573 artikler, 178 563 bilder og nærmere 4000 registrerte brukere. 

Alt og alle skal med
I tråd med lokalhistoriens slagord de siste tiårene, vil vi at alt og alle skal med. Ingenting er for smått, sært, hverdagslig eller ubetydelig til å få en artikkel i wikien, så lenge perspektivet er lokalt og historisk og så lenge det fins kilder til temaet. Samtidig er vi klar over at det fortsatt er mange temaer og geografiske områder vi har lite stoff om. Slik må det bli på et nettsted som i stor grad er skapt av frivillige brukere, og som naturlig preges av interessene til de mest aktive. Men vi jobber også hele tiden med å rekruttere brukere fra ulike miljøer. «Alle skal med»-prinsippet gjelder nemlig ikke bare innholdet, men også innholdsproduksjonen. 

Nye brukere lurer ofte på hva de kan skrive om. Og svaret vårt er gjerne: Skriv om det du er interessert i! Kanskje er du den eneste som kunne skrevet om akkurat dette, fordi det er du som sitter på kildene, enten det er et sangerdiplom fra loftet, en lokalt produsert trådvisp fra kjelleren eller en pensjonert budeie i nærmiljøet. Og kanskje kan du gjennom ditt arbeid med tekst og bilder bidra til ny kunnskap. 

Ønskeliste til historielagene
Når det gjelder historielagene, har vi også noen spesielle artikkelønsker. Wikien mangler for eksempel en overordnet artikkel om historielagsbevegelsen, og artikkelen om Landslaget for lokalhistorie er også kort. I listen over styreledere er det dessuten flere røde enn blå lenker, og de røde betyr at wikien ikke har artikkel om personen. Om du syns dette blir voldsomt å gi seg i kast med, kan du i stedet skrive om ditt eget historielag. For selv om vi har artikler om omkring 500 historielag og 50 slektshistorielag i wikien, er mange av dem svært spede spirer, og vi vil gjerne se dem vokse. 

Mange historielag har informasjon om seg selv på egne nettsider. Opp gjennom årene har også Lokalhistorisk magasin hatt artikler om en rekke jubilerende lag. Dessuten er det samlet inn mye informasjon gjennom tidligere og pågående historielagsundersøkelser. Gjennom wikien kan dette stoffet nå utover de enkelte lokalsamfunnene og historielagsbevegelsen. Wikien har mange lesere og brukere som aldri har vært organisert i historielag, men som likevel vil ha stor interesse for mye av det bevegelsen driver med. Lagene kan også øke sin egen synlighet gjennom lenker fra wikien til egne nettsider og ressurser. 

Stadig endring og samskaping
Det som nok skiller wikien klarest fra mer tradisjonelle plattformer, er at artiklene er i stadig endring og blir til i samarbeid mellom flere bidragsytere, og hva hver enkelt har bidratt med kommer fram av artiklenes historikk. En artikkel med utgangspunkt i for eksempel historielaget kan dermed bygges ut gradvis og på den måten at folk skriver om det de selv har ansvar for. Kanskje blir det til og med nødvendig med flere artikler. Om årbokas historie, om bygningene, fotosamlingen, arkivet og kulturvernprosjektene dere har eller har hatt ansvar for. 

I tillegg til samarbeid av den bevisste og planmessige typen, samarbeider wikibrukere også ofte uten å tenke over det. Hvis dere passer på å legge inn lenker til prestegårdshagen dere har lagt inn dugnadstimer i, årbokas redaktører, lagets ildsjeler, gards- og slektshistorien dere bidro til at kom ut, vandringer dere har arrangert og kulturminner dere har ryddet, kan det være at andre wikibrukere rundt om i landet har skrevet eller lastet opp bilder om akkurat dette. Eller at dere selv får lyst til å gjøre de røde lenkene blå. Hele wikien fungerer nemlig som en dugnad, der folk med ulik bakgrunn, kompetanse og geografisk ståsted bidrar med det de er interessert i og har greie på.

Organisering av informasjon
Men wikien er ikke bare en samling enkeltartikler. Den egner seg også godt for å organisere informasjon. Igjen kan vi bruke historielagene som eksempel. I wikien har vi nemlig satt opp fylkesvise tabeller over historielagene, som kan sorteres på lagets navn – med lenke til artikkelen i wikien – kommune og stiftelsesår, og med opplysninger om årbøker, nettsider og Facebook-sider. Om ditt historielag mangler, kan du enten selv legge det inn eller ta kontakt med undertegnede. 

Lokalhistoriske årbøker
Vi har tilsvarende fylkesoversikter for lokalhistoriske årbøker, som inngår i wikiens bibliografiseksjon. I tillegg til tittel, kan disse oversiktene sorteres på slikt som utgiver og utgivelsesår. De lenker også til digitalisert versjon av årboka på Nettbiblioteket (tidligere Bokhylla ved Nasjonalbiblioteket). Nasjonalbiblioteket er godt i gang med digitaliseringen, men for at årganger utkommet etter år 2000 skal kunne åpnes for alle brukere av Nettbiblioteket, må utgiver eller redaksjon inngå en avtale med Nasjonalbiblioteket. Det er mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, om man er engstelig for salget. 

De lokalhistoriske årbøkene er viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie, som fortjener et stort publikum. Sammen med annen lokalhistorisk litteratur inngår de i et større NB-prosjekt, som skal gi brukerne mulighet for å filtrere søk på for eksempel fylke og kommune i Nettbiblioteket. I dag kan fritekstsøk på stedsnavn som også har mer generelle betydninger – som Sogn, Kinn og Os – gi mange irrelevante treff. Grunnlaget for den nye lokalhistoriske inngangen er blant annet wikiens bibliografier for alle landets kommuner, som også brukerne kan supplere. Det samme gjelder emnebibliografiene med temaer som husmannsvesen, isdrift og stedsnavn.

Samspill mellom Facebook og Lokalhistoriewiki?
Mange historielagsmedlemmer er aktive på Facebook, både gjennom lagets egen side og i grupper av typen «Du vet du er fra Honningsvåg når…». Disse skaper stort engasjement og får fram mye nyttig informasjon. Også Lokalhistoriewiki har en Facebook-side, der vi blant annet etterlyser informasjon om bilder og temaer, som vi i neste omgang pløyer tilbake i wikien. Håpet vårt er at mer av denne typen informasjon skal bli gjenbrukt på Lokalhistoriewiki, der den kan få mer varig liv enn i nyhetsstrømmene på Facebook. Og det som ikke passer i leksikalske artikler, kan legges inn i wikiens Kjeldearkiv, der det er plass for personlige minner. Her fins også kollektive minner, som artikkelen om Rom-farten i Verdalen i 1960. Den handler ikke om verdensrommet, men om hvordan et helt konfirmantkull ble forgiftet av romkrem fra det lokale bakeriet, og artikkelen samler deres minner.

Wikien som laboratorium
Apropos det kollektive, fungerer også wikien som et samfunn. Alle artikler, bilder og brukere har diskusjonssider knyttet til seg, for spørsmål, forslag, ros og veiledning. I likhet med samfunnet forøvrig, endrer wikisamfunnet seg hele tiden. Derfor trenger vi stor takhøyde for ulike måter å arbeide på. Ikke en gang vi som driver dette prosjektet vet nødvendigvis best. Mange gode ideer har kommet fra brukerne, og alle skal få mulighet for å komme med foreslag, og dessuten eksperimentere, prøve og feile i "wikilaboratoriet".

Vi er klar over at det kan være noen terskler for å komme i gang. Men vi har alle vært ferske i wikien, som i alt annet vi driver med. Derfor veileder NLIs ansatte brukerne direkte i wikien. Med ujevne mellomrom arrangerer vi dessuten wikikurs og -verksteder. «Takket være» koronaen, har de i det siste foregått digitalt, i form av direktesendte webinarer. Gjennom dem når vi plutselig brukere i hele landet, så dette er en form vi kommer til å videreføre også etter at det blir mulig å treffes fysisk igjen. Før sommeren blir det webinar både om kvinner i lokalhistoria og om bruk av bilder i wikien. Om du ikke får sett dem direkte, kan du finne dem i opptak på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Av Marianne Wiig

 

NOEN EKSEMPLER:

Kartlegging av husmannsplasser

Kartlegging av husmannsplasser

Kongsvinger-Vinger historielag har fra januar i år brukt wikien til kartlegging av husmannsplasser, og over 200 artikler er allerede på plass. Wikien rommer også flere gards- og slektshistorier. Noen av dem tidligere utgitt og lagt ut i wikien under forutsetning av at brukerne kan utvikle dem videre. Vi har også flere kartleggingsprosjekter for gater og veier i byer og bygder.

 

Nasjonalbibliotekets prosjekt på pandemier og epidemier

  Prosjekt på pandemier og epidemier

Nasjonalbiblioteket har for tiden et prosjekt på pandemier og epidemier. Dette er også tema for månedens dugnad i Lokalhistoriewiki. NLIs ansatte har bidratt med bakgrunnsstoff: tidslinje for epidemiene, "konverterings"-tabell fra gamle til nye sykdomsnavn, bibliografi og generelle artikler om sykdommene. Dette håper vi vil gjøre det lettere for brukerne å bidra med lokalt stoff, inkludert bilder, om dagens og tidligere epidemier. Siden nordmenn denne sommeren vil reise mye innenlands, er temaet for neste månedsdugnad severdigheter og kulturminner i Norge.

 

Austefjord museumslag i Volda har flere prosjekter

Austefjord museumslag i Volda

Austefjord museumslag i Volda jobber med flere prosjekter i wikien, der de gjør god bruk av erfaringsbasert kunnskap. Gjennom foto, tegninger, innsamlede ord og uttrykk, minner og leksikalske artikler dokumenter de blant annet notlag, løypestrenger, båtbygging, verktøy og landbruksmaskiner.

Se lokalhistoriewiki.no