Det blir en litt annerledes sommer for mange i Är, men det er ikke nÞdvendig Ä reise sÄ langt for Ä finne fine tur- og rekreasjonsomrÄder. PÄ Romerike er det sÄ mange flotte steder.
I SÞrum er det mye fint Ä se og mange gode naturopplevelser - selv om kommunenavnet nÄ dessverre er en saga blott.
Her er noen turforslag:
Kulturstien langs Bingsfoss-stranda og Glomma er et yndet utfartsomrÄde, mye besÞkt og godt tilrettelagt for alle helt til Lushammern, med flere gode rasteplasser. Videre kan en gÄ nedover mot Elvestad, det gamle sundstedet, og for de spreke helt til Fetsund.
Fra Bingsfoss til Blakersund og RÄnÄsfoss er ogsÄ en bra tur, i fin natur med mange bruer. I flomtider kan det vÊre noe ulendt.
Blaker og SĂžrum Historielag har i mange Ă„r holdt denne turstien i orden.
Stien starter ved Bingsfoss kraftverk, som er et elvekraftverk, og utnytter et fall pĂ„ 4 â 6 meter i Glomma. Satt i drift i 1977. Det ligger ca. 5 km fra RĂ„nĂ„sfoss kraftstasjon, i drift fra 1921.
Taterstigen (eller Taterstien) fra Hammeren til Fetsund langs Glomma er ogsÄ flott Ä gÄ, med gode informasjonsskilt underveis om folk og livsvilkÄr. Det ble satt opp bru over kommunedelet mellom SÞrum og Fet i 2016.
Stien har fÄtt navn etter taterne som ofte brukte denne nÄr de ferdes langs Glomma, men den har vÊrt brukt av alle slags folk i hundrevis av Är.
Les litt om Kikut nedenfor.
«RÞysa» i HammarsÄsen pÄ 280 m.o.h. er ogsÄ et flott omrÄde, med bra stigning og god utsikt. Fin rasteplass der. Herfra gÄr det stier videre til bl.a. toppene BjÞrnholen og Kohinor (i tidl. Skedsmo), som begge ligger pÄ rundt 347 m.o.h.
GravrÞysa er nok et par tusen Är gammel, fra jern- eller bronsealder, og ligger i et omrÄde med flere slike rÞyser. Informasjonsskilt er satt opp. Historien kommer tett pÄ nÄr en kommer dit opp.
LyslÞypa i SÞrum er fin bÄde sommer og vinter, takket vÊre SÞrum IL. Et godt utgangspunkt for korte og lengre turer til Skjeabekken, Postkassa og Bekkelykkja, gjerne med en rast i en gapahuk, og kanskje videre til EgnerÄsen eller JultonÄsen. Les litt historie om Postkassa nedenfor.
Se Odds video fra lyslĂžypa.
Se ogsĂ„ noen bilder fra de forskjellige turstedene. Og takk til alle som bidrar til Ă„ holde turstiene i orden og gode Ă„ gĂ„! đ
Ănsker bilder og turforslag
Turforslag og bilder fra andre steder pÄ Romerike er velkomne! Send gjerne til webmaster.
God sommer Ăžnskes alle â kanskje med noen turer rundt omkring pĂ„ vakre Romerike! đčđżđâââđ¶âââđâââđ
- - - - - - - - - - -
Postkassa
Dette veiskillet kalles pÄ folkemunne for Postkassa. Vegen mellom gÄrdene Berg og Aasgaard gikk her, og var sannsynligvis ogsÄ hovedvegen lengre nordover.
Grunnen til at krysset her heter Postkassa er nok at hit kom postmannen med post til to bruk som heter Gunhildrud. Om en fĂžlger stien til venstre her ved Postkassa, kommer en til en Ă„pen plass. Der ligger Gunhildrud.
Det var en plass under Berg, kjent fra midt pÄ 1700-tallet, og var bebodd til slutten av 1930-tallet. Den siste beboer var Alfa HjÞrdis Viola Johansen, som sannsynligvis flyttet fÞr 1940-tallet. Da ble det ogsÄ slutt pÄ at postmannen kom over Bergsmoen.
I 1930-Ă„ra skjedde det angivelig et postran her.
Postbudet red som oftest pÄ hest, eller kjÞrte med hest og slede om vinteren.
Husa i Gunhildrud sto en del Är etter at stedet ble fraflyttet. Stabburet ble flyttet til Granvold av Skea, mens lÄven og stua ble stÄende til de ble fjernet. NÄ er det Äpen plass der husa sto, men det er ikke noe dyrket jord der lenger. (Kilde: Informasjonsskilt.)
Kikut
Det har vÊrt tre Kikutplasser langs Taterstigen, en i SÞrum og to i Fet. Delet mellom de to kommunene fÞlger Kikutbekken eller Delebekken, som den ogsÄ kalles. IfÞlge kartet heter den Agntjennbekken eller Agnetjennbekken lenger opp, og renner ut fra Agnetjenn eller Agneltjenn, som noen lokalfolk sier. Uansett navn sÄ renner bekken via det vesle tjernet som heter Skjortebytta, og ned i Glomma ved Kikutodden, hvor det er en fin rasteplass.
Kikut i SÞrum ligger lengst sÞr pÄ Hammerens gÄrdsomrÄde. Navnet kommer av «Ä kikke ut», altsÄ et sted med god utsikt. Kikut var husmannsplass under Hammeren, og er kjent i skriftlige kilder fra 1830-Ära.
Under folketellinga i 1875 var Hans Amundsen (f. 1821) og Olina Jakobsdtr. (f. 1827 pÄ husmannsplassen Enga under SkÄrer i Fet) bosatt her i Kikut sammen med dÞtrene Maren og Anne. Hans stÄr oppfÞrt som sjÞleier og tÞmmerflÞyter. Anne var fÞdt i 1849 og bodde pÄ Kikut hele livet. Hun gifta seg i 1899 med enkemannen Martin Kristoffersen fra naboplassen Kikut under SkÄrer i Fet. Martin dÞde fÞr 1910. Seinere kom Albert flyttende til Anne, og Anne bakte gode kneppkaker som han visste Ä sette pris pÄ. Anne dÞde i 1925, og hadde Äret fÞr solgt plassen.
Det var Ă„pent i Kikut. Husa sto til 1960-Ă„ra en gang og var brukt som feriested. Hustuftene fra bolighuset synes godt fortsatt, og er om lag 45 km2. LĂ„ven sto inntil fjellveggen. Det var tĂžmmerflĂžyting i Glomma fram til 1985. I Kikut var det velteplass for tĂžmmer, der det blei foretatt utslipp eller utislag rett ut i Glomma. (Kilde: Informasjonsskilt.)
