Det er mye bra lokalhistorie i Romerike Historielags mange årbøker. Her er to interessante artikler fra Årbok II 1956 om Asak kirke, en av Roar Hauglid, og en av Edgar A. Løchen.
Utdrag av Hauglids artikkel «Asak kirke i Skedsmo»:
«Gudleif Asakrs Kirkia a Gjoleið het den gamle kirken som lå på Asak i middelalderen. Ruinene av den er i dag gravet frem og vil bli konservert for fremtiden. Høyt og fritt lå den, rett opp for de nåværende husene på østre Asak. Med sine hvitkalkede murer har den ligget der rent som et landemerke for de gamle når de kom med sine skip opp etter Øyeren.
Når var denne kirken bygget, ja, det vet ingen. Folket var jo tidlig kristnet på Romerike hvor Hellig Olav «banket bøndene til bedring» i slaget ved Nitsund. Den første kirken ble vel imidlertid bygget der hvor hovedkirken nå ligger. Navnet «Skeidsmoar» tyder jo på at det her var et eldgammelt kultsted. Etter navnet på Asak-kirken å dømme er den kostet oppført av en rik og mektig bonde på Asak, sannsynligvis engang i 1200-årene, da det ofte var skikken at de mektigste bygget egne kirker på sine gårder, akkurat som de hadde bygget hov i eldre tid.
Gudleif Asak hadde kanskje hørt om at stormennene i Frankerland og Sachsen ofte holdt slike egne kapeller på sine borger eller slott, og om det ikke var noen borg han satt på, om han bare bodde i en sotete årestue, så hadde han altså råd til å skjenke dette offer til herrens pris og sin sjels frelse, eller også ville han kanskje manifestere sin verdslige makt ved dette å ha sin egen høgendes-kirke som det het, på gården. Det betyr egentlig makelighets-kirke. Men viktigst var kanskje håpet om sjelens frelse. Gudleif Asakrs kirke ble innviet til overhodet over alle engler, sjeleveieren St. Mikael, han Sancte Sale Mikkjel.»
Nordre del av vestveggen og nordveggen på Asak kirke
Utdrag av Løchens artikkel «Kirkestedet på Asak i Skedsmo»:
«Asak og Aakrene var for flere hundre år tilbake et eget sogn med kirken på Asak som Guds hus. Det var nok ei kirke til ved Borgen i Fet, om ikke flere, men Gudleifs Asaka-kirken, som den hette, var hovedkirken og lå omtrent midt i sognet.
Den hadde en vakker beliggenhet der oppe på høyden. Når en idag står og ser utover bygdene, er det et praktfullt landskap med vekslende terreng som møter øyet. For det første Øyeren som ligger der som et stort «innhav» med bygdene Fet, Enebakk, Rælingen, Lillestrøm og Skedsmo omkring, foruten en del av Frogner som en kan se i nord.
Kirkeruinene kan en den dag i dag se på eiendommen til Oskar Asak, ca. 50 m fra veien, rett øst for gården vestre Asak. Ikke langt fra kirken og på eiendommen til vestre Asak sto det også et munkehospits. Om dette har tilhørt kirken er uvisst, men det har vært i bruk av pilegrimmer på deres turer fram og tilbake til Nidaros. At pilegrimmene har nyttet denne gamle ferdselsveien, er helt sikkert. De har kommet Øyeren oppover og fortsatt et stykke på Leirelva. Fra det gamle elveleie, som en kan se merker etter, gikk det en ekeallé opp til munkehospitset. Denne veien var omlag tre meter bred. De siste restene av stubbene ble fjernet for ca. 100 år siden.»
Les begge artiklene i PDF-filen nedenfor.
