I Skytilen nr. 3 - 2019 hadde Hans Hilmar Bjerke en interessant artikkel om «Bjerke - Mjølk og kvinner på 1800-tallet», og her kommer fortsettelsen «Bjerkeslekter i Søgarn».
Et lite utdrag fra den første artikkelen:
«Her vil jeg fortelle om folk som levde på Bjerke de første 2/3-deler av 1800-tallet. Sentralt i fortellinga står mjølk, og det som kan lages av mjølk. Dessuten om kvinnene som gjorde arbeidet. Kvinnene opplevde flere endringer som ble beskrevet som hamskifte. Først kom ny hesteredskap slik at mannen rakk over større arealer i våronna. Så kom endringene i fjøset der kvinnene måtte fôre mer, mjølke mer fra flere kuer - og pengehusholdningen begynte å avløse naturalhusholdningen.»
Les hele artikkelen nedenfor: skytilen_nr3-2019.pdf
Og et lite utdrag fra den andre artikkelen:
«Her vil jeg fortelle om mi slekt som levde på Bjerke den siste tredelen av 1800-tallet. Sentralt i skildringen står salgene av Søgarn Bjerke i 1872 og 1874, og arveoppgjørene på Holt i Rælingen.
Historia begynner 30. desember 1867. Alette og Ole gifta seg i Ullensaker kirke og satte bo på Løkji (Løken) ikke langt fra kirka. Løken var gårder som lå noen hundre meter fra kirka, der folk etter messa på søndagene kunne leike eller kappes.
Ole Gunerius Hansen (1843-1897) var oppvokst på Søndre Romsaas, han skrev seg Ole H Bjerke og omtales som Ole her. Mora døde da han ble født, og faren giftet seg til Løken og flyttet dit med de yngste barna i 1854. Alette Birgitte Hertzenberg (1845-1928) kom fra Oppi (Oppen) der hun hjalp foreldra i gårdsdrifta. De gifta seg bare 13 år etter at Hovedbanen åpna, og stasjonen på Kløfta (Kløften) ble et viktig knutepunkt. Her fikk de posten, og folk kunne reise til Kristiania og Eidsvoll og videre ut i verden.»
Les hele artikkelen nedenfor: bjerkeslekter-i-søgarn.pdf
