Arkivdrøm ble virkelighet i Nes da Raumnes Historielag i 2015 fikk leie bankhvelvet under Amfi-senteret på Årnes. Nå huser arkivet dokumenter, gjenstander, faner, lydfiler, fotografier m.m. fra mer enn 200 ulike arkivskapere, og stadig kommer det noe nytt. Arkivutvalget, ledet av Per Ljøgodt, og mange dedikerte frivillige gjør en fantastisk jobb for å bevare historien.
Arkiv-drøm ble virkelighet
Lokalhistorisk arkiv for Nes på Romerike ble til ved at Berit Ring, leder av Raumnes Historielag, og Tom Halvorsen, leder av Romerike Historielag, i 2014 begynte å drømme om et eget arkiv i Nes som kunne huse dokumenter fra nedlagte lag/foreninger og opphørt forretningsdrift.
Etter en stund kom det frem at Bergen Banks gamle hvelv under Amfi-senteret på Årnes sto tomt, og i begynnelsen av 2015 fikk Raumnes historielag forhandlet frem en avtale om leie av dette for å huse et eventuelt arkiv. Årsmøtet i historielaget godkjente satsningen på arkivet, og vi var i gang.
Nes kommune samarbeider med historielaget
Nes kommune kom på banen når man begynte å diskutere hvordan man skulle få innredet lokalene. De trengte et sted hvor de kunne oppbevare bygdebøkene og andre kommunalt utgitte bøker, og de så at man her kunne komme frem til et samarbeid med historielaget. Siden kommunen skulle bytte ut noen av sine arkivreoler, ble det avtalt at Raumnes historielag skulle få låne de rullearkivene som de byttet ut. Demontering/flytting og oppsetting av rullearkivet gikk i en fei i juni med frivillige fra historielaget. På veggen bak rullearkivet ble det satt opp solide vegghyller hvor alle de kommunalt utgitte bøkene ligger trygt i dag (disse selges via biblioteket). Hovedrommet i hvelvet som huser dokumentarkivet har i dag ca. 120 hyllemeter til disposisjon.
Startfasen
Historielaget gikk ut med en forespørsel om frivillige til et arkivutvalg, og 4 stykker meldte seg med en gang. Første møtet i det nystartede arkivutvalget var i februar 2016. 3 av de opprinnelige medlemmene i arkivutvalget er fremdeles med, så vi har et stabilt mannskap til dette arbeidet.
I den helt tidlige fasen med oppbygging av arkivet ble det en del prøving og feiling på hvordan vi skulle arkivere og dokumentere innholdet, men vi kom raskt frem til hvordan vi ville ha det, og vi føler nå at vi har en brukbar oversikt på hva vi har. Siden det måtte kjøpes inn en hel del dyre syrefrie arkivbokser, fotoposer, arkivomslag etc., søkte vi og fikk økonomisk støtte til dette fra Lions og Nes kommune.
Hva skulle med i arkivet?
Til å begynne med tok vi imot kun fra opphørte og nedlagte arkivskapere, men vi så fort at vi måtte utvide området for hva vi ville ta imot. Det var stadig personer som ville levere inn alle sine dokumenter, for de anså at vi oppbevarte dem trygt for fremtiden. Både Venstre og Kristelig folkeparti i Nes ville levere inn alle sine dokumenter fra starten og nesten frem til i dag.
Derfor sier vi: «Ingen dokumenter er for unge eller uinteressante». Vi har så god plass at vi tar imot alt vi får inn. Det som er uinteressant i dag kan bli meget interessant for fremtiden.
Til å begynne med kom nåværende og tidligere styremedlemmer i historielaget ned med papirer som de hadde samlet inn igjennom årene, men etter noen avisoppslag begynte vi også å få henvendelser fra andre personer i kommunen.
18 hyllemeter med esker fra kommunen - hittil
Da Nes kommune i 2018 begynte arbeidet med å sende inn kommunalt arkiv til sentralt lager, ble det bestemt at vi skulle få overta alle «ikke kommunale arkiver» som de måtte finne rundt om i kommunens lokaler. Pr. i dag har vi fått overført ca. 18 hyllemeter med esker, og vi håper at mer skal dukke opp etter hvert som de får jobbet seg gjennom sine arkiver. Det spennende her er at kommunen ikke har den fulle oversikten over hvor alt har blitt lagret i kommunen gjennom veldig mange år. Vi har så langt kun fått gått igjennom og arkivert ca. 6 av disse hyllemeterne. Årsaken er den pågående pandemien som har begrenset vår møtevirksomhet, men også at det er tidkrevende å se igjennom alle papirene for å få arkivert dem riktig.
Mye spennende arkivstoff – både lyd og bilder
Vi oppdaget fort ved en grov gjennomgang av noen esker, at her var det ikke bare dokumenter. I en eske fant vi 12 spolebånd med intervjuer av personer som deltok i kampene i aprildagene 1940, samt personer som deltok i Milorg under krigen. Personene som ble intervjuet var fra Nes og Sørum.
En stund etter denne oppdagelsen fikk vi innlevert 24 VHS kassetter med Hvams- og Nes-revyen fra begynnelsen av 80-tallet og fremover. Tanken på digitalisering kom fort, og etter å ha skrapet sammen pengene til dette ble alt levert til et firma i Oslo. Alt dette ligger nå på flere harddisker, slik at vi har reddet dette unike materialet for fremtiden. I ettertid har vi fått mer fra Nes-revyen, og vi har funnet flere store filmruller fra Oppaker skolekorps’ opptredener på 70-tallet. Nå gjelder det bare å skaffe penger til denne digitaliseringen.
Mange skolefaner
Vi fikk så en henvendelse fra lærer Kari Sundby om vi hadde mulighet til å oppbevare gamle skolefaner i arkivet. Kari var levende opptatt av de gamle skolefanene i bygda, og hadde på egen hånd begynt å samle inn disse, slik at de ikke skulle bli borte eller ødelagte. Hun har til nå fått donert ca. 20 faner. Faner hadde ingen av oss jobbet med før og spørsmålet var: Har vi plass, og hvordan skal vi ta best vare på dem? Hvelvet består av 4 rom, og vi fant da ut at vi innreder ett av de små til fanene. Så var det å finne noen som kunne hjelpe oss med å ta best vare på dem.
Konservatorene på Norsk Folkemuseum stilte velvillig opp med gode råd, og de sendte over skriv om hvordan vi skulle pakke dem inn og oppbevare dem. Alle fanene er rullet opp på store papprør med silkepapir og syrefrie laken. Fanene henger så fritt på «hylleknekter» slik at de ikke kommer i klem. I mai 2019 tok vi i samarbeid med Nes kommune ut fanene, og laget en fin utstilling i kulturhusets galleri.
Bildetekster fra venstre: 1. Fanene kommer i hus. 2. Fane fra gamle Årnes skole. 3. Faneutstillingen i kulturhuset i 2019. Se flere bilder av faner her.
Et av de andre rommene har vi kalt «gjenstands- og fotografi-rommet», og som navnet tilsier har vi også fått innlevert gjenstander og fotografier. Enkle fotografier oppbevarer vi i dokumentarkivet, men her har vi alle fotoalbumene vi har fått innlevert.
Godt dokumentert foreningsliv
Når det gjelder innholdet i arkivet, så spenner det fra det enkle til det mer spektakulære. Nesten alle sanitetsforeningene i bygda har levert arkivene sine, så vi har en god oversikt over livet i disse foreningene. Arbeiderforeningene rundt om er også godt representert, men her er vi på langt nær ferdige med gjennomgangen. Ellers er landbruket representert med mange arkiver fra alle meieriene. Spesielt moro er det store arkivet som vi har fått fra Nes revy- og amatørteater. Dette arkivet inneholder lyd, bilder, tekster, programmer, plakater etc. fra 1976 og frem til i dag. Vår gamle senterpartidronning Åslaug Haga var en viktig del i dette miljøet i de første årene.
Av det spesielle vi har fått innlevert kan nevnes papirer fra prestene Finckenhagen og Brochmann som tjenestegjorde i Nes kirke (nå kirkeruinene) og omhandler perioden 1800 – 1863. Blant annet kommer det fram fra en kvittering til Finckenhagen i 1818 at han bestilte 8 flasker langkork. Kan det være altervin vi snakker om? Eldste dokumentene i arkivet er fra 1790-tallet.
Milorg-papirer
Noe av det mest spennende og sensitive er en stor bunke originale papirer fra Milorg i Nes fra tidsrommet oktober 1944 til juni 1945. Her finner vi et detaljert kart over den tyske leiren på Runni, sambandsplaner, våpeninstruks, detaljerte sprengningsplaner over bruer etc., taktiske planer, slippinstrukser med detaljert oversikt over hva de fikk i slippet, og en rapport dag for dag i perioden 8. mai til 1. juni.
Bildetekst: Runnileiren
Strengt med sensitive papirer
Mest sensitivt er nok papirene med overskriften «ARRESTLISTER». Her er alle personene som skal arresteres listet opp med fullt navn, og hvorfor de skal arresteres. Årsaker til arrestasjon kan være: NS-medlem, nazist, tyster etc. Eller som det sto bak navnet på en person … arbeider på Quislings kontor. Det finnes også lister over svartebørshandlene i bygda.
Siden vi sitter på flere bokser som vi eller den som leverer inn dokumentene anser som sensitive, er vi veldig strenge på dette med å sperre dokumenter for alminnelig innsyn. Dokumentene fra Milorg er derfor kun tilgjengelige for forskere og historikere, og da etter søknad om hvorfor de vil se disse. Atter andre dokumenter må vi ha arkivskapers tillatelse for at noen skal få innsyn i papirene. For å skape tillit er det viktig at vi er strenge på håndteringen av sperrede dokumenter. Vi har også bestemt at ingen papirer i vår samling får forlate hvelvet, men man kan komme ned for å sitte der og lese.
Gamle gjenstander, Raknehaugen og VIKINGS
Som tidligere nevnt, har vi også et gjenstandsrom, som vi så vidt har begynt å fylle opp. Her finner vi kokegrop-stener, suppeterrin fra Nes kommune, pokal fra illegal fotballturnering i 1944 samt andre småting. Vi har også en spesiell gjenstand som vi i sin tid fikk som gave av Ullensaker historielag. Det dreier seg om en bit av en stokk funnet inne i Raknehaugen under en utgravning. Stokken er datert 533 – 551 e.Kr. og er i god stand.
I mai 2018 fikk vi en henvendelse fra professor Frode Iversen ved Oldsaksamlingen og Universitetet i Oslo om de kunne komme å se på stokken, som de hadde hørt rykter om at vi hadde. De påpekte at en del stokker som påståelig er fra haugen ikke er det, og vi var derfor spente på besøket. Delegasjonen som kom konkluderte raskt med at dette var en ekte stokk, og vi fikk da spørsmål om de kunne ta den med til vikingskipmuséet på Bygdøy for å kappe en liten bit av den. De skulle begynne med et viktig forskningsprosjekt (VIKINGS) om klima i Skandinavia i perioden år 500 – 1250 e.Kr. og trengte stokker med gode årringer til dette. De hadde nå klart å skaffe en 3- 4 biter av stokker som de kunne bruke. I år 536 og 540 var det store vulkanutbrudd (usikkert hvor) som påvirket klimaet dramatisk.
Bildetekster fra venstre: 1. Overlevering av stokk. 2. Saging av stokk.
Vi vet veldig lite om denne perioden i Skandinavia, men historiske kilder fra andre deler av verden – Italia, Irland, Kina, Konstantinopel – forteller i denne perioden om solformørkelser, hungersnød og snø midt på sommeren. Mye tyder på at disse årene er opphavet til fimbulvinteren i norrøn mytologi, tiden som kommer før Ragnarok og enden på alt liv på jord.
I Den yngre Edda, Snorres lærebok for skalder, beskrives tiden slik: «Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar – utan sommar imellom.»
Nå er norske forskere i ferd med å finne ut mer om hva som egentlig traff verden for snart 1500 år siden, og det er morsomt at lille Raumnes historielag kan være en liten del av dette. Prosjektet skal være ferdig i juni 2023, og da vil vi få en detaljert oversikt ned på ukenivå om hvordan klimaet var på Romerike i disse årene.
Mer informasjon om arkivet
Dersom man har lyst til å få en oversikt over alt vi har arkivert, så finner man detaljerte opplysninger om dette på Raumnes historielags hjemmeside. (Under bildet øverst, klikk på de to strekene til høyre, så vises menyen.)
Nye oppdateringer vil vi legge ut på vår Facebook-side: Lokalhistorisk arkiv for Nes på Romerike
Tekst og bilder: Per Ljøgodt, leder av arkivutvalget
Mer om innholdet i arkivet finnes her:
* Lokalhistorisk arkiv
* Dokumentarkiv
* Lokalarkiv bøker
* Lokalarkiv fanerommet
* Lokalarkiv fotografier
* Lokalarkiv gjenstander
* Lokalarkiv skannet arkiv
