Det blir en litt annerledes sommer for mange i år, men det er ikke nødvendig å reise så langt for å finne fine tur- og rekreasjonsområder. På Romerike er det så mange flotte steder.
I Sørum er det mye fint å se og mange gode naturopplevelser - selv om kommunenavnet nå dessverre er en saga blott.
Her er noen turforslag:
Kulturstien langs Bingsfoss-stranda og Glomma er et yndet utfartsområde, mye besøkt og godt tilrettelagt for alle helt til Lushammern, med flere gode rasteplasser. Videre kan en gå nedover mot Elvestad, det gamle sundstedet, og for de spreke helt til Fetsund.
Fra Bingsfoss til Blakersund og Rånåsfoss er også en bra tur, i fin natur med mange bruer. I flomtider kan det være noe ulendt.
Blaker og Sørum Historielag har i mange år holdt denne turstien i orden.
Stien starter ved Bingsfoss kraftverk, som er et elvekraftverk, og utnytter et fall på 4 – 6 meter i Glomma. Satt i drift i 1977. Det ligger ca. 5 km fra Rånåsfoss kraftstasjon, i drift fra 1921.
Taterstigen (eller Taterstien) fra Hammeren til Fetsund langs Glomma er også flott å gå, med gode informasjonsskilt underveis om folk og livsvilkår. Det ble satt opp bru over kommunedelet mellom Sørum og Fet i 2016.
Stien har fått navn etter taterne som ofte brukte denne når de ferdes langs Glomma, men den har vært brukt av alle slags folk i hundrevis av år.
Les litt om Kikut nedenfor.
«Røysa» i Hammarsåsen på 280 m.o.h. er også et flott område, med bra stigning og god utsikt. Fin rasteplass der. Herfra går det stier videre til bl.a. toppene Bjørnholen og Kohinor (i tidl. Skedsmo), som begge ligger på rundt 347 m.o.h.
Gravrøysa er nok et par tusen år gammel, fra jern- eller bronsealder, og ligger i et område med flere slike røyser. Informasjonsskilt er satt opp. Historien kommer tett på når en kommer dit opp.
Lysløypa i Sørum er fin både sommer og vinter, takket være Sørum IL. Et godt utgangspunkt for korte og lengre turer til Skjeabekken, Postkassa og Bekkelykkja, gjerne med en rast i en gapahuk, og kanskje videre til Egneråsen eller Jultonåsen. Les litt historie om Postkassa nedenfor.
Se Odds video fra lysløypa.
Se også noen bilder fra de forskjellige turstedene. Og takk til alle som bidrar til å holde turstiene i orden og gode å gå! 👍
Ønsker bilder og turforslag
Turforslag og bilder fra andre steder på Romerike er velkomne! Send gjerne til webmaster.
God sommer ønskes alle – kanskje med noen turer rundt omkring på vakre Romerike! 🌹🌿🏃♀🚶♂🏃♂😀
- - - - - - - - - - -
Postkassa
Dette veiskillet kalles på folkemunne for Postkassa. Vegen mellom gårdene Berg og Aasgaard gikk her, og var sannsynligvis også hovedvegen lengre nordover.
Grunnen til at krysset her heter Postkassa er nok at hit kom postmannen med post til to bruk som heter Gunhildrud. Om en følger stien til venstre her ved Postkassa, kommer en til en åpen plass. Der ligger Gunhildrud.
Det var en plass under Berg, kjent fra midt på 1700-tallet, og var bebodd til slutten av 1930-tallet. Den siste beboer var Alfa Hjørdis Viola Johansen, som sannsynligvis flyttet før 1940-tallet. Da ble det også slutt på at postmannen kom over Bergsmoen.
I 1930-åra skjedde det angivelig et postran her.
Postbudet red som oftest på hest, eller kjørte med hest og slede om vinteren.
Husa i Gunhildrud sto en del år etter at stedet ble fraflyttet. Stabburet ble flyttet til Granvold av Skea, mens låven og stua ble stående til de ble fjernet. Nå er det åpen plass der husa sto, men det er ikke noe dyrket jord der lenger. (Kilde: Informasjonsskilt.)
Kikut
Det har vært tre Kikutplasser langs Taterstigen, en i Sørum og to i Fet. Delet mellom de to kommunene følger Kikutbekken eller Delebekken, som den også kalles. Ifølge kartet heter den Agntjennbekken eller Agnetjennbekken lenger opp, og renner ut fra Agnetjenn eller Agneltjenn, som noen lokalfolk sier. Uansett navn så renner bekken via det vesle tjernet som heter Skjortebytta, og ned i Glomma ved Kikutodden, hvor det er en fin rasteplass.
Kikut i Sørum ligger lengst sør på Hammerens gårdsområde. Navnet kommer av «å kikke ut», altså et sted med god utsikt. Kikut var husmannsplass under Hammeren, og er kjent i skriftlige kilder fra 1830-åra.
Under folketellinga i 1875 var Hans Amundsen (f. 1821) og Olina Jakobsdtr. (f. 1827 på husmannsplassen Enga under Skårer i Fet) bosatt her i Kikut sammen med døtrene Maren og Anne. Hans står oppført som sjøleier og tømmerfløyter. Anne var født i 1849 og bodde på Kikut hele livet. Hun gifta seg i 1899 med enkemannen Martin Kristoffersen fra naboplassen Kikut under Skårer i Fet. Martin døde før 1910. Seinere kom Albert flyttende til Anne, og Anne bakte gode kneppkaker som han visste å sette pris på. Anne døde i 1925, og hadde året før solgt plassen.
Det var åpent i Kikut. Husa sto til 1960-åra en gang og var brukt som feriested. Hustuftene fra bolighuset synes godt fortsatt, og er om lag 45 km2. Låven sto inntil fjellveggen. Det var tømmerfløyting i Glomma fram til 1985. I Kikut var det velteplass for tømmer, der det blei foretatt utslipp eller utislag rett ut i Glomma. (Kilde: Informasjonsskilt.)
