Gammel korrespondanse og gamle dokumenter kan inneholde mye interessant, noe Jan Freddy Aurstad forteller om her. Hans foreldre, Otto Erling og Johanne Kristine Aurstad, hadde spesielle opplevelser fra de tidlige krigsdagene.
- Far var fenrik da krigen startet. Mor hadde sin 33-årsdag den 9. april 1940. Far dro på «jobb» tidlig den dagen, og var med i krigshandlingene ved Segalstad. Der måtte de norske styrkene gi opp 7. mai.
Far ble krigsfange og internert på Lillehammer i noen dager. Den 11. mai 1940 får han bevis «Bescheinigung» på at han kan vende tilbake til sitt hjemsted (Dal st.). Informasjonen var ikke helt riktig, for han bodde på Sedsvold i Ullensaker.
Tekst og bilder: Jan Freddy Aurstad
Det som er litt spesielt med denne frigivelsen er datoen. Far hadde sin 35-årsdag den 11. mai. Det står at han er født 10. mai på sertifikatet, men dette er feil!
Disse datoene som her er beskrevet - mors og fars fødselsdager - har på forskjellig vis gitt både fortvilelse og glede i en datidens uviss tid.
Disse datoene som her er beskrevet - mors og fars fødselsdager - har på forskjellig vis gitt både fortvilelse og glede i en datidens uviss tid.
XU
Far var offiser, og tjenestegjorde i hæren fra 1925 til 1965. Han kom i 1943 med i XU på Øvre Romerike. Han bodde i nærheten av Feriekoloniene på Dal, der det var plassert rundt 500 soldater fra Luftwaffe, og påtok seg å levere ukentlige rapporter om det som foregikk i Dal-området. Men om dette motstandsarbeidet var han taus til sin død.
Kilde: Boka «Krigsveteraner fra Nannestad forteller om motstandsarbeid rundt Gardermoen 1940–1945» av Kåre Syltevik.
Far var offiser, og tjenestegjorde i hæren fra 1925 til 1965. Han kom i 1943 med i XU på Øvre Romerike. Han bodde i nærheten av Feriekoloniene på Dal, der det var plassert rundt 500 soldater fra Luftwaffe, og påtok seg å levere ukentlige rapporter om det som foregikk i Dal-området. Men om dette motstandsarbeidet var han taus til sin død.
Kilde: Boka «Krigsveteraner fra Nannestad forteller om motstandsarbeid rundt Gardermoen 1940–1945» av Kåre Syltevik.
Skummel trapp
Mor fortalte om en episode som fant sted høsten 1944. Tyskerne hadde nok fått mistanke om hvem som opererte i XU. Det var husundersøkelser over en lav sko. To tyskere kom til mor og forlangte å undersøke alt. Far hadde fått melding om at noe var på gang, og hadde stukket til skogs.
På kjøkkenet var det en kjellerlem som tyskerne så som veldig interessant.
- Dere må ikke gå ned der, sa mor, for trappa er veldig dårlig.
Det gjorde ikke saken mindre interessant! Opp med lemmen og begge tyskerne i trappa på én gang, og de kom fortere ned enn godt var. Så var det å finne en stega å få dem opp igjen.
Husundersøkelsen opphørte der og da. De dro av sted til neste oppdrag.
Mor fortalte om en episode som fant sted høsten 1944. Tyskerne hadde nok fått mistanke om hvem som opererte i XU. Det var husundersøkelser over en lav sko. To tyskere kom til mor og forlangte å undersøke alt. Far hadde fått melding om at noe var på gang, og hadde stukket til skogs.
På kjøkkenet var det en kjellerlem som tyskerne så som veldig interessant.
- Dere må ikke gå ned der, sa mor, for trappa er veldig dårlig.
Det gjorde ikke saken mindre interessant! Opp med lemmen og begge tyskerne i trappa på én gang, og de kom fortere ned enn godt var. Så var det å finne en stega å få dem opp igjen.
Husundersøkelsen opphørte der og da. De dro av sted til neste oppdrag.
Langt liv
Mor og far fikk begge et langt liv. De giftet seg i 1930, og var gift i nesten 69 år. De bodde på Arstun Sedsvold til eldstesønnen overtok i 1959, og flyttet da inn i nybygd hus på Dal. Der bodde de til 1995, og det neste bostedet ble aldersbolig i Eidsvoll.
De fikk fem barn, og etterslekten er stor. Mange av etterkommerne er oppkalt etter dem. Både mor og far døde i 1999, mor i sitt 92. år og far ble 95 år.
Mor og far fikk begge et langt liv. De giftet seg i 1930, og var gift i nesten 69 år. De bodde på Arstun Sedsvold til eldstesønnen overtok i 1959, og flyttet da inn i nybygd hus på Dal. Der bodde de til 1995, og det neste bostedet ble aldersbolig i Eidsvoll.
De fikk fem barn, og etterslekten er stor. Mange av etterkommerne er oppkalt etter dem. Både mor og far døde i 1999, mor i sitt 92. år og far ble 95 år.
Tekst og bilder: Jan Freddy Aurstad
- - - - - - - - - - - - - - -
Tilleggsinformasjon:
XU (navnet kommer trolig av X for Ukjent)
XU var den største og viktigste etterretningsorganisasjonen under krigen, og var opprinnelig en del av Milorg, men ble i 1941-42 skilt ut som en selvstendig organisasjon. XU besto av 17 distrikter, med egen sjef, og de rapporterte direkte til Forsvarets Overkommando i London og den norske utefronten i Sverige. På slutten av krigen hadde XU visstnok rundt 1500 agenter i Norge.
Alle i XU var underlagt et strengt taushetsløfte om at deres virksomhet aldri skulle bli kjent, og motstandsarbeidet ble derfor lite omtalt etter krigen. Dette førte til at flere XU-medlemmer ble anklaget og dømt for landssvik etter krigen. Det meste av XUs arbeid ble holdt hemmelig til 1988, men i 1989 ble det reist krav om oppreisning og renvaskelse av XUs medlemmer. Forsvarsminister Holst ga dem da full honnør, og opphevet deres taushetsplikt.
Kilde: Wikipedia og SNL
Kilde: Wikipedia og SNL
Australia Tour og Raknehaugens Venner
To av Jan Freddys brødre døde av kreft, den eldste i 1987, den yngste i 2017. Flere i familien har også blitt rammet av sykdommen. Jan Freddy, en dyktig langdistansesyklist, gjennomførte derfor høsten 2017, sammen med to kamerater, Australia Tour – en 4036 km lang sykkeltur fra Perth til Sydney - for å samle inn penger til Kreftforeningen. På halvannen måned kom det inn 116.000 kroner.
Jan Freddy er også leder av Raknehaugens Venner, som passer godt på Raknehaugen og området rundt.
