Hver 17. mai siden grunnlovsjubiléet i 2014 har Ullensaker Historielag lagt ned blomster ved støtta på Li - til minne om Skysskaren til Georg Sverdrup som var på tur til Stormannsmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814.
I korte trekk er dette historien bak hendelsen denne februardagen:
Da det ble kjent at danskekongen måtte avstå Norge til Sverige ved freden i Kiel 14. januar 1814, oppsto det stor harme i Norge. Men det betød ikke på denne tiden det samme som at svenskekongen sto klar til å etablere et maktapparat i Norge. Det oppsto et handlingsrom, og ønsket var stort om å utnytte dette til å kreve at Norge skulle bli et selvstendig land.
Kronprins Christian Frederik
Han var stattholder i Norge, og hadde vide fullmakter, var godt likt og hadde opparbeidet stor tillit her i landet. Hans plan var å bli enevoldskonge i Norge. Han innkalte derfor til et stormannsmøte på Eidsvoll for å få aksept for dette. Men ikke alle likte dette.
Da Sverdrup kom til Eidsvoll seint på ettermiddagen 16. februar, hadde han et møte med Christian Frederik der han klarte å overtale han til å oppgi tanken om å bli enevoldskonge. Prinsen gikk med på å innkalle en forsamling som skulle lage en norsk grunnlov og som i tur og orden kunne velge prinsen til konge. Og slik ble det.
Dette ble selvfølgelig ikke tatt godt imot av svenskekongen.
Kort krig – grunnloven besto
Det ble en kort krig som endte i et forlik i august 1814, der Norge fortsatt ble underlagt Sverige, men grunnloven fikk bestå, og noen år senere ble Stortinget opprettet. Så denne unionen ble ganske forskjellig fra den vi hadde med danskene i 400 år.
Skysskaren
Etter all sannsynlighet var Skysskaren Engebret Pedersen Allergodt som var husmann og omgangsskolelærer. Han hadde opplevd krigen med Sverige i 1808 på nært hold, og mislikte sterkt tanken på å komme under svensk herredømme, noe han ga uttrykk for under kjøreturen gjennom Ullensaker til Eidsvoll.
Noen år seinere skreiv Sverdrup om sin rolle i grunnlovsarbeidet i 1814, og der gjenga han blant annet følgende av det Skysskaren hadde sagt:
«Jeg vil give mit og mines Liv og Alt, for ikke at opleve den Dag da Norge bliver underkastet Sverige», og han avsluttet med ordene på støtta: «Husk at Gud er attaat».
Skysskarens sterke skildring av stemningen på Romerike våren 1814 gjorde inntrykk på Sverdrup, og bidro til at han fikk mot til å overtale prinsen.
17. mai 2020
Foto til venstre: Støtta på Li. I midten: Leder i Ullensaker Historielag, Jon Tore Beitnes. Til høyre: Blomstene som ble lagt ned.
I årets tale påpekte Jon Tore Beitnes, leder i Ullensaker Historielag, at det var spesielt én person som forsto hvilken viktig rolle Skysskaren har i et historisk perspektiv. Det var Berit Nafstad Lyftingsmo som dessverre gikk bort tidligere i år. Hun gjorde en formidabel innsats med å få Skysskaren fram i lyset igjen med det arbeidet som ble gjort i Grunnlovskomitéen 2014.
Det Georg Sverdrup gjengir fra sin samtale med Skysskaren, er antakelig første gang vi hører en stemme fra allmuen som faktisk blir vektlagt i en politisk prosess, der embetsmennene hadde vært enerådende i århundrer. Han har en stor symbolverdi for frihetskamp, selvstendighet og ikke minst ytringsfrihet.
Trygve Hansen la etter talen ned blomster ved støtta, og første vers av «Ja vi elsker» ble avsunget.
Tekst: Jon Tore Beitnes. Alle foto: Anne Lene Walan Gjerstad
