«Det våres alt i bygda på ny»

Det våres alt i bygda på ny,
og hvitveisen blømmer i lia.
På himlen seiler så vakker ei sky,
og sommårn er her med tida.
Stæren er kømmi, linerle og gauk,
jeg hørte ’n borte i dala.
Nå veks det blommer, nå veks det lauk,
og i går så je svala.
Frå blom og lau det anger så godt,
og gjætergutt stabber tur jorda.
Vi takker for alt som vi alle har fått,
for vinteren, våren og sola.
Det går i mot sommår frå dag og te dag,
nå er det gauker i alle hag.

D’er lau og blommer langs stig og bekk,
og angen av grønt står mot bringa.
I solbakken kan du drøme deg vekk,
mot de nære og fjerneste tinga.
Regnet har rasa frå seg for godt,
og nå er det sola som kommer,
og godver har meteorologen spått,
og liljekonvallen blømmer.
Det anger i skauen tå nysprungen blom,
og faula sønger i lia.
I Setten går det bom etter bom,
det er rette fløytertida.
Ja, ta deg en tur etter bygda en dag,
nå er det gauker i alle hag.

Og rosene her, ja kjenner du dom?
Det er nok de vakreste jenter.
Om itte så må du nok se deg om,
og kanskje en rose du henter.
Ta deg en tur gjennom bygda en dag
når liljekonvallen blømmer,
gå under gauketre i et hag,
er du heldig, så kanskje a kommer.
Ja, rosene er som liljekonvall,
som skogstjerner oppe i lia,
som ungbjørk grønn opp i Langedal,
har du itte fridd, må du fria.
Ja, ta deg en tur gjennom bygda en dag,
når det er gauker i alle hag …