Nils Steinar Våge skriver videre: «De fleste medlemmene kom fra lavere sosiale lag i byene og på landsbygda, og på det meste hadde bevegelsen omkring 30 000 medlemmer fordelt på ca. 400 foreninger på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og noen få steder på Vestlandet. Størst var oppslutningen på Østlandet. Bevegelsen oppsto i byene. Den spredte seg raskt til bygdene der den fikk flest tilhengere i bondesamfunnets laveste sosialgrupper, men den hadde også et innslag av bønder. Derfor kan den også ses på som en protestbevegelse fra landsbygda. Bevegelsen hadde en likhet med et moderne politisk parti ved at den bygde opp lokallag, opprettet partiavis, fikk i stand et landsstyre og hadde landsmøte som øverste organ. De politiske ideene kom fra Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848, og de var kjent for Marcus Thrane, som kalte seg sosialist og agiterte for ideene.»
Les litt av Våges artikkel i pdf-filen nedenfor.
Artikkelen er en av 17 artikler i årboka «Romerike i dampens tid», som kan kjøpes på Historielagets Hus, og i de lokale historielag.
