Fra 1850 til 1900 gikk hagebruket i Norge fra å være en statusmarkør hos overklassen til å bli vanlig også i andre samfunnsklasser. Kunnskap om hagebruk ble tilgjengelig for langt flere. 1800-tallet var en periode preget av opplysningsarbeid og organisasjonsdannelser. Norge var fortsatt et fattig land, men det utviklet seg med stø skritt mot det moderne, velorganiserte og demokratiske samfunnet vi kjenner fra 1900-tallet. Denne artikkelen tar for seg noen av de faktorene som hadde betydning for demokratiseringen av hagebruket.
Norges Vel og sogneselskapene
To viktige samfunnsinstitusjoner ble etablert på 1800-tallet. Selskabet for Norges Vel ble stiftet i 1809. Det eksisterer fortsatt i dag som en allmennyttig organisasjon som arbeider for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling. Det første sogneselskapet ble stiftet i 1807. De jobbet lokalt med samme formål som Norges Vel gjorde på landsbasis, og fram til 1814 ble det opprettet ytterligere 66 sogneselskap over det meste av landet.
