Artikler

Det er mye bra lokalhistorie i Romerike Historielags mange årbøker. Her er to interessante artikler fra Årbok II 1956 om Asak kirke, en av Roar Hauglid, og en av Edgar A. Løchen.

Romerike Historielag inviterte til kurs i bruk av Lokalhistoriewiki på Historielagets Hus 14. oktober 2021. Mange ville delta, så det ble full sal. Marianne Wiig, seniorrådgiver ved Norsk lokalhistorisk institutt, og Steinar Bunæs fra Skedsmo Historielag var foredragsholdere.

Ingun Orderud har skrevet litt om sine 17. mai-minner fra Blaker Skanse. Et spesielt sted og en spesiell dag. I «gamle dager», den gang alle elevene bodde på skolen og få hadde bil, var det store aktiviteter på stedet.

Arkivdrøm ble virkelighet i Nes da Raumnes Historielag i 2015 fikk leie bankhvelvet under Amfi-senteret på Årnes. Nå huser arkivet dokumenter, gjenstander, faner, lydfiler, fotografier m.m. fra mer enn 200 ulike arkivskapere, og stadig kommer det noe nytt. Arkivutvalget, ledet av Per Ljøgodt, og mange dedikerte frivillige gjør en fantastisk jobb for å bevare historien.

«Det er liv og røre på gardsplassen der jeg står i dag, slik det alltid har pleid å være om høsten. Det er innhøstning, og før var det masse folk som holdt på her ute. Men nå er det flere maskiner og durende farkoster enn mennesker.» Slik begynner Albert Hovinds fortelling om bua.

Nannestad Historielag er et aktivt lag der litt av hvert skjer. Villy Ruud har skrevet om noen av Nannestad-setrene der det en gang var et blomstrende seterliv; på Engelsrudsetra, Nordbysetra og Kringlersetra, og fått fortellinger og bilder fra dem som var der.

Truls har besøkt Slora Mølle, et kulturminne som har fått nytt liv takket være ivrige ildsjeler. Se kjempefin video. Vist i Extra-trekningen på NRK2 25.08.2020.

1. august fyller Romerike Historielag 100 år. Et sekel med lokalhistorie. Stor takk til alle medlemmer og ledere i lokallag og i Romerike Historielag, som med sitt engasjement har bidratt til å holde lokalhistorien levende.

En liten hilsen på nasjonaldagen fra Raknehaugen, der Jan Freddy Aurstad fra Raknehaugens Venner hilser med flagget. Hvitveisen står fortsatt fint på haugen, og i Ljøgodt-tjernet speiles den vakre naturen. Raknehaugen er motivet i logoen til Romerike Historielag, som i år er 100 år.

Finn Ole Stokker forteller fra sin tid i Tysklandsbrigaden. I 1952 ble det interessante dager med togtur fra Rendsburg i Tyskland til Italia, og besøk i Napoli, Capri, Roma og Venezia, og også innom Hamburg og München.

Museum - et program om norsk historie: Det finnes fortsatt mange gårder i Norge som har tårn med stabbursklokka intakt. I dag er dette en del av vår kulturhistorie. I gamle dager kom de til gårds for å gjøre driften på gården mer effektiv. Og det var alltid kvinnene som kalte arbeidsfolket inn til mat og ut igjen til arbeid.

Juel Finstad laget i 1980 et fint håndskrevet hefte om slekten Blixrud. Han begynner historien slik: «Det var en septemberdag i året 1789. På gården Burhoel sto gamle Ole Jørgensen og ventet på at drengen skulle spenne hesten for trillen. Gamle Burholen eslet seg nemlig i dag til Rakkestad tinggård for å få skrevet et viktig dokument. Han begynte å bli gammel nu, Ole, og han ville derfor dele eiendommene sine mellom sønnene.»

«Asak-navnet og tolkningen av dette har interessert lingvister i snart 160 år. Hvorfor har dette navnet vekket slik interesse? Kanskje har man ant at gårdene har en spesiell historie og at navnet kunne fortelle noe om dette.» Dette skriver Falkenhaug innledningsvis i sin artikkel, som nå publiseres i sin helhet her.

9. august er det hundre år siden Anders Heyerdahl døde. Han er først og fremst kjent som musiker og komponist fra Aurskog, men var også en betydelig lokalhistoriker, ikke minst gjennom utgivelsen av «Urskogs beskrivelse» med undertittelen «Mennesker, sagn og dagligliv i Aurskog» som ble utgitt allerede i 1882 på Cammermeyers Boghandels Forlag i Kristiania.

Landslaget for lokalhistorie informerte tidligere i år om at historielag kunne søke om midler til lokal kulturarvformidling til barn og unge - prosjektet Lokalhistorie i skolesekken (LiSS). Blaker og Sørum Historielag sendte inn søknad, og vil nå bli tildelt kr 30 000 i støtte til sitt arbeid spesielt rettet mot barn og unge.

Det var stor interesse for revyer for noen tiår siden. De fleste bygder hadde sine lokale revyer, der gode amatørskuespillere, ofte med skarpe tekster til «øvrigheta», skapte mye moro og samlet stappfulle hus. I Sørum er mange revyer nå samlet i nettstedet www.sorumrevy.no. Er det flere som har samlet gammelt revystoff på Romerike?

Nasjonalbiblioteket har gjort en stor jobb med å digitalisere lokalhistorie, og alle bøker før år 2000 er digitalisert. Slektshistorikere har laget gode oversikter for å finne fram pr. fylke og kommune.

Det er ennå ingen som helt har klart å løse Hans Madssønns familieforhold. Per Otto Asak gir i sin artikkel en ny vurdering av Hans Madssønns slektshistorie.