Lokalhistorie

Hans Madssønn Stalsberg i Skedsmo – sagbrukskonge på 1600-tallet
Det er ennå ingen som helt har klart å løse Hans Madssønns familieforhold. Per Otto Asak har tidligere gjennomgått flere artikler vedrørende Hans Madssønn, og hans intensjon med denne artikkelen er å komme med en ny vurdering som kan føre til en ny konklusjon om Hans Madssønn og hans nærmeste familie. Les hele artikkelen


Stor feiring av Karoline Gystads bursdag 11. mai 2013
Omkring 100, derav ca. 20 familiemedlemmer, møtte opp ved Furuset kirke lørdag 11. mai 2013 for å markere at Karoline Gystad var den første kvinnelige representant i Ullensaker herredsstyre. Se Ullensaker Historielag for mer informasjon, og les også Sverre Støveruds foredrag «Hvem var Karoline?».


Sundstedet Leirsund

 
     Skedsmo historielag, Leirsund Velforening og Skedsmo kommune gikk sammen om etablering av park og minnesmerke ved det gamle sundstedet i Leirsund. Veien forbi stedet er merket som en del av pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim. 
     Minnesmerket er utformet etter idé fra den lokale kunstner Eli Møller, som har kalt skulpturen «Att og fram». De lokale håndverkere Vegar Røhme og Jens Torbjørn Asak har laget minnesmerket. 
     Ved minnesmerket er det satt opp en informasjonstavle som forteller om historiske hendelser ved sundet. En seremoni fant sted søndag 28. oktober 2012, der varaordføreren i Skedsmo, Boye Bjerkholt, var tilstede og foretok den offisielle avdukingen. Avdukingen vakte stor interesse blant stedets befolkning, og om lag 250 mennesker var tilstede. Til stor glede for de fremmøtte ble det gjennomført en enkel rekonstruksjon av den dansk/norske konge Christian den 6.s ferd over sundet i 1733. Skedsmo dragonkompani og lokale ryttere deltok i opptoget. 
     Etter seremonien var det en tilstelning i Leirsund velhus, der det ble holdt et bildekåseri om oldtidsveien gjennom Leirsund, og sangkoret «Over Enga» underholdt.

Gårds- og stedsnavnet Asak. 

Asak i Skedsmo, sett fra Kjus. 

     De mektige Asak høvdingegårder i Norge og Sverige har interessert forskere i lang tid. Ikke minst gjelder dette språkforskere som ved hjelp av navneforskningen håper å komme hemmeligheter på sporet som ligger lengre tilbake i tid enn skriftene kan vise. Mange tolkninger har vist seg ikke å være holdbare, men likevel er de overraskende seiglivet.
     En tolkning som har holdt seg er Asak som et åkernavn, dvs. åkeren på åsen eller Gudenes åker. Dette siste ble publisert av Akershus fylkeskommune 03.03.2015. At Asak ikke er ett åkernavn finnes det klare belegg for, for eks. i et kjøpekontrakt opprettet på Asak 11. okt. 1411. Kjøpekontraktet er opprettet og skrevet av lokale menn og her finner vi blant annet:
«-at mer varom a Asakum i Akrom-», med andre ord: at vi var på Asak i Åkrene.
     I Norge har vi 4 Asak-gårder, Asak i Skedsmo, Asak i Sørum, Asak i Berg (Halden), Åsåker i Røyken. I Sverige finnes 7 Asak-gårder, 6 stk. i Västra Götaland. Les Tore Falkenhaugs historie i vedleggene.


Kampen for alminnelig stemmerett og politisk deltaking av kvinner i Nannestad før 1913 
Lina Nordby, født Nielsen, var født på Asak i Sørum i 1847, som nummer 9 i en søskenflokk på 12. 

Faren, Anders Nielsen var den andre ordføreren i Sørum etter at formannskapslovene kom. Bl. a. var han meget opptatt av at kommunikasjonene måtte bedres mellom bygdene og byen, var engasjert i fellesfløtingen i Glomma. Og ikke minst så var spørsmålet om Norges forhold til verden omkring oss hele tiden på dagsorden på 1800-tallet. Samfunnsspørsmål var en helt naturlig del av hverdagen i ungeflokken på Asak ved siden av den daglige føda.
Lina ble den første kvinne innvalgt i Nannestad Kommunestyre.

Nannestad Kommunestyre 1907-1909. Lina Nordby i 1. rad til høyre. 

Fra kvinnerettsspirer via Nannestad Kvindesagsforening og stemmerett til Nannestad Sanitetsforening.
Les i vedlegget hva Haagen Skjennum forteller om sin oldemor Lina Nordby, og andre betydningsfulle kvinner i Nannestad.