Romerike Historielags historie

Starten

Initiativet til dannelsen av et historielag for Romerike ble tatt i juli 1920, da der i alle aviser på Romerike sto følgende notis:
"Historielag for Romerike. Møte på Jessheim.
Vi innbyr til å danne et historielag for Romerike og til samling på Jessheim søndag 1. august kl. 5 til det første møte. Det er en sterk sans i mange av bygdene våre nå for bygdehistorie. Vi bør arbeide sammen, lære av hverandre og utnytte hjelperne våre best mulig.
Historikere og andre folkegranskere planlegger nettopp nå en stort anlagt undersøkelse av Romerikes fortid. Til dette trenger de romerikingenes interesse og støtte. La oss gå fagfolk i møte og også nytte dem ut for våre bygdetiltak, så vi kan få noe ut av den historiesansens besøkelsestid, som vi akkurat nå har.
Vi innbyr til Jessheim alle som arbeider eller planlegger arbeid for bygdehistorie, men også alle som er interessert i eller vil bli det. På møtet vil konservator, dr. Jan Pettersen fortelle om de siste gravfunn i Ullensaker, professor dr. Edvard Bull vil trekke opp linjene i Romerikes historie, ellers har Ullensaker bondeungdomslag lovt å greie med selve møtet."

Oppropet var undertegnet av sogneprest Eivind Berggrav Hurdal, bonde Ole Jahr Fet, bonde og ordfører Erik Haga, Nannestad, lærer Aage A Vold, Nes, bonde og bygdebokredaktør Hans Nesten, Ullensaker, folkehøgskolebestyrer Jon Sørensen, Eidsvoll, lærer og klokker Johan Andersen, Sørum og bonde Johan Kjus, Skedsmo.

300 damer og herrer fra 10 romeriksbygder møtte. Det var foredrag som nevnt i invitasjonen, og lover for historielaget ble vedtatt.

Til styre valgtes formennene i de lokale historielag, nemlig: lærer Vold, Nes, gårdbruker O Jahr, Fet, ordfører Erik Haga, Nannestad, gårdbruker Johan Kjus, Skedsmo, gårdbruker Nesten, Ullensaker, og som formann valgtes sogneprest Berggrav, Hurdal.

Og så var man i gang!

 


Fra stiftelsesmøtet på Jessheim 1. august 1920. Deltagerne er her oppstilt foran Herredshuset, hvor de tok den viktige beslutningen om å danne et historielag for Romerike.

Livskraftig organisasjon. Det var 63 romerikinger fra 10 romeriksbygder som grunnla organisasjonen Romerike Historielag, som skulle vise seg svært livskraftig. Eivind Berggrav, sogneprest i Hurdal, ble første formann. Fram til 1951 skiftet laget formann bare tre ganger.
I 1951 ble Øivin Ribskog, lensmann i Aurskog, ny formann. I hans formannstid ble Romerike Historielag omorganisert. Han la fram forslag om å danne lokale historielag i alle bygdene på Romerike. Disse skulle være tilsluttet Romerike Historielag som skulle være overbygning for historielagsbevegelsen på Romerike. Planen fikk tilslutning, og i 1952-53 ble det stiftet lokallag i de fleste bygdene. Lagets lover ble tilpasset den nye situasjonen på årsmøtet i 1953.

I den samme perioden tok Romerike Historielag en rekke interessante initiativ, bl.a. til å utgi bygdebøker for romeriksbygdene, til egen årbok for laget - den første kom i 1953, til antikvariske registreringer i bygdene, til opprettelse av fylkeskonservatorstilling i Akershus. Sakene ble etter hvert gjennomført, sjøl om det tok tid før alt fikk tilslutning.

Romerike Historielag sluttet seg sammen med Romerike Ættehistorielag i 1972. Dette utvidet arbeidsfeltet til laget, og slektsforskning er en sentral aktivitet i både Romerike Historielag og mange lokallag.

En stor milepæl i lagets historie var ervervelsen av eget hus på Skedsmovollen i Skedsmo i 1981. Etter to store istandsettinger har dette huset blitt et sentrum for lokalhistorisk aktivitet på Romerike. Historielagets hus rommer lagets kontor, bibliotek og arkiv. Huset har gitt laget atskillig større muligheter til aktiviteter og tilstelninger. Det er ansatt kontorstyrer som arbeider en dag i uka - hver torsdag. Det utgis medlemsblad - Skytilen - fire ganger i året. Bibliotek og arkiv holdes i orden og åpent av en stor og dyktig stab av frivillige. De tilrettelegger materialet for de stadig flere som besøker huset.

Lokallag

På 1950-tallet satte Romerike Historielag i gang en aksjon for å stifte lokale historielag i hver kommune på Romerike. Senere kommuneendringer har imidlertid medført at det i dag kan være flere lag i en kommune som i Aurskog-Høland og Skedsmo. Blaker og Sørum historielag er imidlertid et eksempel på to gamle lag som er slått sammen til ett.

I dag består Romerike Historielag av 17 lokale historielag, og har passert 3500 medlemmer.



Romerike Historielags hus ligger på garden Skedsmovollen like ved Skedsmo kirke, fra 1883 prestegard i Skedsmo. Historielaget holder hus i sidebygningen. Dette er det eldste huset på garden og stammer fra den tida da den var gjestgivergard. Første etasje er fra 1700-tallet, kanskje delvis enda eldre. Denne består av to tømrete hus bygd tett inntil hverandre. Den breie midtveggen i huset der de to endeveggene møtes, viser fortsatt at huset er sammenbygd. Begge de opprinnelige husa hadde tradisjonell grunnplan med ei større stue og to små kover ved sida av. Andre høgda ble påbygd rundt år 1800. Den opprinnelige grunnplanen nede og oppe er stort sett bevart. Det samme er mange dører, paneler, listverk og andre bygningsdetaljer. Huset ble fredet i 1992.
 
Grunnplan første etasje. Denne bygningen var hovedbygning på garden til rundt 1840. Garden hadde da vært lensmannsgard siden 1802, og lensmannen bodde i dette huset. I 1841 ble Skedsmovollen sorenskrivergard, og det var kanskje da det ble satt opp ny hovedbygning. Sidebygningen ble kontorbygning og seinere forpakterbolig etter at garden ble prestegard. Den var bebodd til 1980, året før Romerike Historielag ervervet huset.

Historielaget har istandsatt huset og tilbakeført det der det var riktig. Dette skjedde stort sett ved å fjerne nyere lettvegger for å få tilbake opprinnelig størrelse på romma. Nødvendige utbedringer som utskifting av vinduer og panel er godt dokumentert, og dels markert ved at nytt og gammalt har fått ulik overflatebehandling. De fleste romma har bare gammel panel og annet utstyr. De er malt med farger som har framkommet etter grundige fargeundersøkelser.

Ved den første istandsettinga ble det gravd ut ny kjeller under den midtre delen. Denne kjelleren rommer garderobe, toaletter og brannsikkert magasin. I det gamle spiskammeret er innredet brukskjøkken, mens kjøkkenet med stor kjøkkenmur (grue) er møterom - slik kjøkkena alltid var samlingspunkt på gardene før. De øvrige romma nede er tatt i bruk til kontor og bibliotek. Romma oppe er møterom og utstillingsrom.
Med sine 1700- og 1800-talls paneler, dører og farger gir huset ei fin ramme for historielagets mange aktiviteter. Huset er mye brukt, både til møter og andre tilstelninger, og ikke minst av besøkende som bruker biblioteket og arkivet i egen gransking i slekts- eller lokalhistorie. 


Tidligere leder Eivind Strømman og nåværende leder Tom Halvorsen, fotografert på Historielagets hus.