«Jorda og skogen ga arbeid og levebrød for de aller fleste på Romerike, som i de fleste andre bygdelaga i innlandet. Tilgangen til dyrkbar jord var en forutsetning for bosetting og bestemte bosettingsmønstret i mange hundreår.» Dette skriver Jan Erik Horgen i artikkelen om «Romerike etter 1854 - ny ferdsel, nye næringer, nye tettsteder, nytt Romerike?» som inngår i årbok XXIII 2017 «Romerike i dampens tid».
Fra 1600-tallet kom andre næringer inn og ga arbeid og påvirket bosettingsmønstret. I mange generasjoner var disse arbeidsplassene avhengig av lokale ressurser, kraftkilder og transportårer. På 1800-tallet ga teknologisk utvikling nye muligheter. Midt i 1850-åra ble det fattet et knippe av vedtak, som ble avgjørende for lokalisering av nye arbeidsplasser og dermed for bosettingsmønstret på Romerike.
Les utdrag fra artikkelen i PDF-filen nedenfor.
