I dag framstår Lillestrøm som et naturlig sentrum for nedre Romerike. Rart da å tenke på at det så seint som i 1855 bare bodde omkring 50 mennesker på tolv husmannsplasser under gårdene Kjeller og Sørum på dette stedet. I nord lå Kjellermyra og Kjellervolla, som seinere fikk navnet Volla. I sør lå Sørumsnesene, som seinere fikk navnet Nesa, den søndre bydelen i Lillestrøm. Skillet mellom de to myrene ligger i Brandvalgata. Hele den flate, myrlendte sletta ble kalt Måsan. Hva var det som på kort tid gjorde stedet til et yrende industristed basert på treforedling?
Det er særlig tre sammenfallende hendinger som var tilstrekkelig til å omskape denne torvmyra fullstendig: For det første jernbanen. For det andre reguleringa av Øyeren. Og for det tredje opphevinga av sagbruksprivilegiene. Felles for det første og tredje av disse punktene var dessuten oppfinninga av dampmaskinen en viktig forutsetning.
Les utdrag fra Svein Sandnes' artikkel i pdf-filen nedenfor.
