Området rundt Kristiania og opp mot Mjøsa var det tettest befolkede området i Norge rundt 1870, her bodde 40 % av befolkningen, og var mest urbanisert. Andelen som levde av jordbruket var sunket til 58 % i 1875, samtidig produserte hver nordmann dobbelt så mye som i 1840. Selv om befolkningsøkningen var kraftig, hadde den store masseutvandringen til Amerika tatt av en del for presset, og en ikke ubetydelig velstandsøkning fant sted. I 1879 begynte den internasjonale depresjonen å bli synlig i Norge, særlig kan vi se det av fattighjelpen som aldri hadde vært høyere, og de mange konkurser. Norges marginale jordbruk og klima har satt sitt preg på våre mattradisjoner. I løpet av en kort sommer har man måttet produsere og konservere mat til et helt års bruk.
I ei skillingsvise «Husmannsvisa» heter det: «og aldri skal han klage på nokså simpel kost, thi sugel får han sjelden, som kjøtt og flesk og smør, men sild og grøt og velling en bedre virkning gjør».
Hele artikkelen om «Sild og poteter – mat og levekår på Romerike 1850 – 1900» er på 20 sider, og forteller om hvordan maten og levekårene var for folk flest på Romerike. Den har mange fine bilder fra folks dagligliv. Les et lite utdrag fra artikkelen i pdf-filen nedenfor.
