På 100 år fra tidlig på 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet endret husa i det romerikske kulturlandskapet seg mye. I første halvdel av 1800-tallet hadde de fleste gardene og plassene tømrete, umalte hus, og på gardene var det mange hus. Utenom gardene og plassene var det få hus. Rundt år 1900 hadde gardene jamt over færre og større hus, ofte panelt og malt i forskjellige farger. Plassene var atskillig færre enn 50 år før, men de som fantes, hadde fortsatt små og få hus. De første tettstedene var bygd rundt stasjoner, vegkryss og nye industrier med nye typer hus. Denne store endringa i byggeskikken medførte også endringer i buskikken, i bruken av husa. Disse endringene hang sjølsagt sammen med endringer i størrelsen på hussamfunnet, i klesskikk, matskikk, omgangsformer og bygdestyre – endringer som omtales i andre artikler i denne boka, og som kan ses i sammenheng med denne artikkelen.
Hele artikkelen om «Bygge- og buskikk på Romerike på 1800-tallet» av Jan Erik Horgen er på 28 sider, og har en mengde flotte bilder av hus og bygninger på Romerike. Les et lite utdrag i pdf-filen nedenfor.
Hovedbygningen på Nordre Fenstad i Nes er en fin representant for de store gardbygningene på Romerike, istandsatt slik at den fikk Fortidsminneforeningens arkitekturvernpris for noen år sia. Det er en toetasjes midtkammerbygning, som finnes i alle Romeriks-bygdene, men flest på Øvre Romerike. Foto: Anders Henriksen. (Bildet er på side 232 i boka "Romerike i dampens tid".)
Se også alle boktilbudene: http://historielag.no/boktilbud/nye/